Bokmålsordboka
svimre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svimre | svimrer | svimra | har svimra | svimr!svimre! |
| svimret | har svimret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svimra + substantiv | svimra + substantiv | den/det svimra + substantiv | svimra + substantiv | svimrende |
| svimret + substantiv | svimret + substantiv | den/det svimrede + substantiv | svimrede + substantiv | |
| den/det svimrete + substantiv | svimrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt svimraBetydning og bruk
Eksempel
- det svimrer for meg