Bokmålsordboka
svime 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svime | svimen | svimer | svimene |
Opphav
norrønt svímiBetydning og bruk
bevisstløs tilstand;
Faste uttrykk
- i svimebevisstløs;
sanseløs (1);
fjern og sløv- hun ble slått i svime;
- han falt og ble liggende i svime;
- være så trøtt at en går rundt i svime