Bokmålsordboka
sviker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sviker | svikeren | svikere | svikerne |
Opphav
norrønt svikariBetydning og bruk
troløs person, forræder
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sviker | svikeren | svikere | svikerne |