Bokmålsordboka
sve
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sve | sveen | sveer | sveene |
| hunkjønn | ei/en sve | svea | ||
Opphav
beslektet med svi (2Betydning og bruk
ryddet stykke i skog der trevirket er brent og kornet sådd i asken