Bokmålsordboka
sump
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sump | sumpen | sumper | sumpene |
Opphav
fra tysk og lavtyskBetydning og bruk
- vått, myrete område
- i overført betydning: vanskelig og uønsket situasjon eller tilstand
Eksempel
- komme seg ut av sumpen