Bokmålsordboka
subvenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subvenere | subvenerer | subvenerte | har subvenert | subvener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| subvenert + substantiv | subvenert + substantiv | den/det subvenerte + substantiv | subvenerte + substantiv | subvenerende |
Opphav
fra latin ‘komme til hjelp’Betydning og bruk
særlig om utenlandske forhold: understøtte (innenlandsk næringsliv mot utenlandsk konkurranse), subsidiere