Bokmålsordboka
bidronning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bidronning | bidronningen | bidronninger | bidronningene |
| hunkjønn | ei/en bidronning | bidronninga | ||
Betydning og bruk
eneste forplantningsdyktige hunn i et bisamfunn