Bokmålsordboka
su 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en su | suen | suer | suene |
| hunkjønn | ei/en su | sua | ||
Opphav
norrønt súð, av syBetydning og bruk
sted der to bord i båtside eller vegg ligger inntil hverandre