Bokmålsordboka
bibringe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bibringe | bibringer | bibrakte | har bibrakt | bibring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bibrakt + substantiv | bibrakt + substantiv | den/det bibrakte + substantiv | bibrakte + substantiv | bibringende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
få til å tilegne seg;
meddele, gi
Eksempel
- bibringe kunnskaper om etikk