Bokmålsordboka
støtpute, støytpute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en støtpute | støtputen | støtputer | støtputene |
| en støytpute | støytputen | støytputer | støytputene | |
| hunkjønn | ei/en støtpute | støtputa | støtputer | støtputene |
| ei/en støytpute | støytputa | støytputer | støytputene | |
Betydning og bruk
noe(n) som demper eller hindrer sammenstøt mellom stridende parter