Bokmålsordboka
stykke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stykke | stykker | stykka | har stykka | stykk! |
| stykket | har stykket | |||
| stykte | har stykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stykka + substantiv | stykka + substantiv | den/det stykka + substantiv | stykka + substantiv | stykkende |
| stykket + substantiv | stykket + substantiv | den/det stykkede + substantiv | stykkede + substantiv | |
| den/det stykkete + substantiv | stykkete + substantiv | |||
| stykt + substantiv | stykt + substantiv | den/det stykte + substantiv | stykte + substantiv | |
Betydning og bruk
dele i stykker
Eksempel
- stykke opp, ut noe