Bokmålsordboka
stygging
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stygging | styggingen | stygginger | styggingene |
Betydning og bruk
- stygg, heslig person
- fæl, lei person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stygging | styggingen | stygginger | styggingene |