Artikkelside

Bokmålsordboka

stut

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stutstutenstuterstutene

Opphav

norrønt stútr, opprinnelig ‘dyr med avstumpede horn’

Betydning og bruk

hanndyr av storfe;
Eksempel
  • en flokk stuter

Faste uttrykk

  • dum som en stut
    svært dum