Bokmålsordboka
stryknin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stryknin | strykninen | strykniner | strykninene |
Opphav
fra fransk; av gresk strykhnos ‘søtvier’Betydning og bruk
svært giftig alkaloid (2)