Bokmålsordboka
striregne, stridregne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stridregne | stridregner | stridregna | har stridregna | stridregn! |
| stridregnet | har stridregnet | |||
| stridregnte | har stridregnt | |||
| å striregne | striregner | striregna | har striregna | striregn! |
| striregnet | har striregnet | |||
| striregnte | har striregnt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stridregna + substantiv | stridregna + substantiv | den/det stridregna + substantiv | stridregna + substantiv | stridregnende |
| stridregnet + substantiv | stridregnet + substantiv | den/det stridregnede + substantiv | stridregnede + substantiv | |
| den/det stridregnete + substantiv | stridregnete + substantiv | |||
| stridregnt + substantiv | stridregnt + substantiv | den/det stridregnte + substantiv | stridregnte + substantiv | |
| striregna + substantiv | striregna + substantiv | den/det striregna + substantiv | striregna + substantiv | striregnende |
| striregnet + substantiv | striregnet + substantiv | den/det striregnede + substantiv | striregnede + substantiv | |
| den/det striregnete + substantiv | striregnete + substantiv | |||
| striregnt + substantiv | striregnt + substantiv | den/det striregnte + substantiv | striregnte + substantiv | |
Betydning og bruk
regne kraftig;