Bokmålsordboka
strever
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strever | streveren | strevere | streverne |
Betydning og bruk
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som arbeider jevnt og trutt for noe
- i ord som
- bakstrever
- målstrever
- skråstilt støtte (1, 1) i en konstruksjon