Bokmålsordboka
strengel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en strengel | strengelen | strengler | strenglene |
Opphav
beslektet med streng (1Betydning og bruk
nerve i erte- eller bønneskolm
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en strengel | strengelen | strengler | strenglene |