Bokmålsordboka
strantete, strantet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
strantet | strantet | strantete | strantete |
strantete | strantete |
Betydning og bruk
som er eller ser ut som en strant
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
strantet | strantet | strantete | strantete |
strantete | strantete |