Bokmålsordboka
strant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strant | stranten | stranter | strantene |
Opphav
jamfør stratt; egentlig ‘noe stivt’Betydning og bruk
- lang, tynn plante med lite blad eller kvister
- tynn hårtjafs
- lang, tynn person