Artikkelside

Bokmålsordboka

bevokte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bevoktebevokterbevoktahar bevoktabevokt!
bevoktethar bevoktet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bevokta + substantivbevokta + substantivden/det bevokta + substantivbevokta + substantivbevoktende
bevoktet + substantivbevoktet + substantivden/det bevoktede + substantivbevoktede + substantiv
den/det bevoktete + substantivbevoktete + substantiv

Uttale

bevåkˊte

Opphav

fra lavtysk; av vokte

Betydning og bruk

holde vakt over
Eksempel
  • området bevoktes av en patrulje med hunder;
  • inngangen er bevoktet