Bokmålsordboka
storstue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en storstue | storstuen | storstuer | storstuene |
| hunkjønn | ei/en storstue | storstua | ||
Betydning og bruk
stor, fin stue, stasstue;
det staseligste festlokalet
Eksempel
- det nye ungdomshuset er bygdas storstue