Bokmålsordboka
stormester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stormester | stormesteren | stormestere | stormesterne |
| stormestrestormestrer | stormestrene | ||
Opphav
av storBetydning og bruk
- høyeste leder av geistlig ridderorden, frimurerorden og lignende
- ledende person på sitt felt
Eksempel
- stormester i sjakk