Bokmålsordboka
stoppskilt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stoppskilt | stoppskiltet | stoppskiltstoppskilter | stoppskiltastoppskiltene |
Betydning og bruk
trafikkskilt som påbyr full stopp
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stoppskilt | stoppskiltet | stoppskiltstoppskilter | stoppskiltastoppskiltene |