Bokmålsordboka
stoppekurv, stoppekorg
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stoppekorg | stoppekorgen | stoppekorger | stoppekorgene |
| en stoppekurv | stoppekurven | stoppekurver | stoppekurvene | |
| hunkjønn | ei/en stoppekorg | stoppekorga | stoppekorger | stoppekorgene |
| ei/en stoppekurv | stoppekurva | stoppekurver | stoppekurvene | |
Opphav
av stoppe (1Betydning og bruk
kurv til stoppesaker