Bokmålsordboka
stolpre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stolpre | stolprer | stolpra | har stolpra | stolpr!stolpre! |
| stolpret | har stolpret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stolpra + substantiv | stolpra + substantiv | den/det stolpra + substantiv | stolpra + substantiv | stolprende |
| stolpret + substantiv | stolpret + substantiv | den/det stolprede + substantiv | stolprede + substantiv | |
| den/det stolprete + substantiv | stolprete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gå stivt og ustøtt;
Eksempel
- stolpre i høy snø;
- hun stolprer rundt i store tresko;
- han stolpret på gamle, støle bein