Bokmålsordboka
stillesittende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stillesittende | stillesittende | stillesittende | stillesittende |
Betydning og bruk
som stadig sitter stille (2;
som fører med seg at en må sitte stille
Eksempel
- stillesittende arbeid