Bokmålsordboka
stiller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stiller | stilleren | stillere | stillerne |
Betydning og bruk
- innretning til å stille (5, 8) inn noe med
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som stiller ut eller setter fram noe
- i ord som
- forslagsstiller
- spørsmålsstiller
- utstiller