Bokmålsordboka
stilett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stilett | stiletten | stiletter | stilettene |
Opphav
gjennom tysk; fra italiensk, av stilo ‘dolk, griffel’Betydning og bruk
dolk med smalt blad med tre- eller firkantet tverrsnitt