Bokmålsordboka
stikling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stikling | stiklingen | stiklinger | stiklingene |
Opphav
fra tysk, av stecken ‘stikke, putte’Betydning og bruk
- liten gren eller kvist som settes i jorda for å gro