Bokmålsordboka
stigma, stigme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stigma | stigmaet | stigmastigmaer | stigmaene |
| et stigme | stigmet | stigmer | stigmastigmene |
Opphav
gresk ‘stikk, (brenne)merke’Betydning og bruk
- sårmerke, særlig om Kristi sårmerker og lignende merker som kan oppstå hos lidenskapelig fromme kristne
- brennemerke (1, mindreverdsstempel