Bokmålsordboka
stiger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stiger | stigeren | stigere | stigerne |
Opphav
etter tysk Steiger; av stige (2Betydning og bruk
underordnet teknisk arbeidsleder i en gruve
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stiger | stigeren | stigere | stigerne |