Bokmålsordboka
steinbukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steinbukk | steinbukken | steinbukker | steinbukkene |
Betydning og bruk
- dyr i geiteslekta, med store, tykke horn, som forekommer i visse høyfjellsstrøk i Asia og Sentral-Europa;Capra ibex
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Steinbukken (mellom 22. desember og 20. januar)
Eksempel
- steinbukker er melankolske
Faste uttrykk
- Steinbukkens vendekretsden sørlige vendekrets