Bokmålsordboka
steile 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steile | steiler | steila | har steila | steil! |
| steilet | har steilet | |||
| steilte | har steilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| steila + substantiv | steila + substantiv | den/det steila + substantiv | steila + substantiv | steilende |
| steilet + substantiv | steilet + substantiv | den/det steilede + substantiv | steilede + substantiv | |
| den/det steilete + substantiv | steilete + substantiv | |||
| steilt + substantiv | steilt + substantiv | den/det steilte + substantiv | steilte + substantiv | |
Betydning og bruk
- om dyr: reise seg på bakbeina
Eksempel
- hesten steilet
- lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
- om fly: gå inn for bratt stiging, så det mister fart og styring
- reagere med sterk forferdelse
Eksempel
- jeg steilet da jeg fikk høre prisen