Bokmålsordboka
statur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en statur | staturen | staturer | staturene |
Opphav
fra latin, av stare ‘stå’Betydning og bruk
Eksempel
- av statur var han lik sin far
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en statur | staturen | staturer | staturene |