Bokmålsordboka
betuttet, betutta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
betutta | betutta | betutta | betutta |
betuttet | betuttet | betuttede | betuttede |
betuttete | betuttete |
Uttale
betutˊtet; betutˊtaOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- spillerne var noe betuttet etter nederlaget