Bokmålsordboka
spørrer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spørrer | spørreren | spørrere | spørrerne |
Betydning og bruk
person som stiller spørsmål (1);
Eksempel
- jeg er enig med spørrer;
- spørreren brukte en evighet på spørsmålet sitt