Bokmålsordboka
sprite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprite | spriter | sprita | har sprita | sprit! |
| spritet | har spritet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprita + substantiv | sprita + substantiv | den/det sprita + substantiv | sprita + substantiv | spritende |
| spritet + substantiv | spritet + substantiv | den/det spritede + substantiv | spritede + substantiv | |
| den/det spritete + substantiv | spritete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- særlig i forbindelsen
- i overført betydning:
Eksempel
- kåseriet var spritet opp med anekdoter og vitser – gjort morsomt, fengende
Faste uttrykk
- sprite opptilsette sprit; også: gjøre morsommere, mer fengende