Bokmålsordboka
sprengkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprengkjøre | sprengkjører | sprengkjørte | har sprengkjørt | sprengkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprengkjørt + substantiv | sprengkjørt + substantiv | den/det sprengkjørte + substantiv | sprengkjørte + substantiv | sprengkjørende |
Betydning og bruk
kjøre på spreng