Bokmålsordboka
betenkelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en betenkelighet | betenkeligheten | betenkeligheter | betenkelighetene |
| hunkjønn | ei/en betenkelighet | betenkeligheta | ||
Betydning og bruk
mest i flertall: grunn til å være betenkt;
skrupler, tvil
Eksempel
- ha, få betenkeligheter med noe