Bokmålsordboka
betel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en betel | betelen | betler | betlene |
Opphav
gjennom portugisisk fra det sørindiske språket malayalamBetydning og bruk
nytelsesmiddel framstilt av betelnøtter som en tygger, hovedsakelig brukt i Sør- og Sørøst-Asia