Bokmålsordboka
sporløs, sporlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sporlaus | sporlaust | sporlause | sporlause |
| sporløs | sporløst | sporløse | sporløse |
Betydning og bruk
som ikke etterlater seg spor
Eksempel
- sporløs ferdsel;
- sporløs forsvinning
- brukt som adverb:
- forsvinne sporløst;
- bli sporløst borte