Bokmålsordboka
spore 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spore | sporen | sporer | sporene |
Opphav
norrønt sporiBetydning og bruk
- taggete hjul festet til hælen på ridestøvel
Eksempel
- gi hesten av sporene
- i overført betydning: drivkraft (2), stimulans (2)
Eksempel
- være en spore til videre innsats
- klo på innsiden av mellomfoten hos hønsefuglhanner