Bokmålsordboka
besynge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besynge | besynger | besang | har besunget | besyng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besungen + substantivbesunget + substantiv | besunget + substantiv | den/det besungne + substantiv | besungne + substantiv | besyngende |
Uttale
besynˊgeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
lovprise i sang eller dikt