Bokmålsordboka
bestyrke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestyrke | bestyrker | bestyrka | har bestyrka | bestyrk! |
| bestyrket | har bestyrket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestyrka + substantiv | bestyrka + substantiv | den/det bestyrka + substantiv | bestyrka + substantiv | bestyrkende |
| bestyrket + substantiv | bestyrket + substantiv | den/det bestyrkede + substantiv | bestyrkede + substantiv | |
| den/det bestyrkete + substantiv | bestyrkete + substantiv | |||
Uttale
bestyrˊkeOpphav
av styrke (2Betydning og bruk
bekrefte, gjøre sterkere, sikrere
Eksempel
- bestyrke en mistanke;
- bestyrke en teori