Bokmålsordboka
bestyre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestyre | bestyrer | bestyrte | har bestyrt | bestyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestyrt + substantiv | bestyrt + substantiv | den/det bestyrte + substantiv | bestyrte + substantiv | bestyrende |
Uttale
bestyˊreOpphav
fra lavtysk; av styre (2Betydning og bruk
Eksempel
- bestyre en skole;
- teateret blir bestyrt av teatersjefen