Bokmålsordboka
sommer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sommer | sommeren | sommere | sommerne |
somresomrer | somrene |
Opphav
norrønt sumar; kanskje beslektet med semi-Betydning og bruk
- den lyseste og varmeste tiden av året, tiden mellom vår og høst
Eksempel
- en sommer med mye regn;
- neste sommer skal vi til utlandet;
- sol og sommer – varme, lys og frodighet
- arkaiserende: år
Eksempel
- hun var 17 somre
- i overført betydning: blomstringstid
Eksempel
- stå midt i livets sommer