Bokmålsordboka
solemerke, solmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et solemerke | solemerket | solemerker | solemerkasolemerkene |
| et solmerke | solmerket | solmerker | solmerkasolmerkene |
Opphav
norrønt sólmerki ‘himmeltegn i ekliptikken’Betydning og bruk
Eksempel
- etter alle solemerker å dømme – etter all sannsynlighet