Bokmålsordboka
bestigning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
bestigelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bestigelse | bestigelsen | bestigelser | bestigelsene |
| en bestigning | bestigningen | bestigninger | bestigningene | |
| hunkjønn | ei/en bestigning | bestigninga | ||
Uttale
bestiˊgning eller besti´gelseBetydning og bruk
det å bestige (1)
Eksempel
- den første bestigningen av Mount Everest;
- bestigning og nedstigning