Bokmålsordboka
sokne 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sokne | sokner | sokna | har sokna | sokn!sokne! |
| soknet | har soknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sokna + substantiv | sokna + substantiv | den/det sokna + substantiv | sokna + substantiv | soknende |
| soknet + substantiv | soknet + substantiv | den/det soknede + substantiv | soknede + substantiv | |
| den/det soknete + substantiv | soknete + substantiv | |||
Opphav
av sokn (1Betydning og bruk
søke med bunnskrape eller krok etter noe(n) som er sunket i vann