Bokmålsordboka
sokne 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sokne | sokner | sokna | har sokna | sokn!sokne! |
soknet | har soknet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sokna + substantiv | sokna + substantiv | den/det sokna + substantiv | sokna + substantiv | soknende |
soknet + substantiv | soknet + substantiv | den/det soknede + substantiv | soknede + substantiv | |
den/det soknete + substantiv | soknete + substantiv |
Opphav
av sokn (1Betydning og bruk
søke med bunnskrape eller krok etter noe(n) som er sunket i vann