Bokmålsordboka
snørekjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snørekjøre | snørekjører | snørekjørte | har snørekjørt | snørekjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snørekjørt + substantiv | snørekjørt + substantiv | den/det snørekjørte + substantiv | snørekjørte + substantiv | snørekjørende |
Betydning og bruk
stå på ski og la seg trekke i snøre av trekkdyr eller motorkjøretøy